vedtatt arbeidsprogram for 2016 (1) for NJFF
Author Archive: LBJFF
Kurs i revejakt
På bakgrunn av dette jaktårets elendige uttelling i revejakta anbefaler vi på det sterkeste medlemmer å delta på revejakt kurs 2/2 kl 17:00 med Kristoffer Clausen. Ekstra bonus denne kvelden er handlekveld for medlemmer på Stoa Jakt og friluft.
15/2 er det foredrag med Tor Olav Dehli kl 17:00
Facebook Link
Droner skåner elgen
Stadig nye virkemidler blir testa både for å forhindre viltulykker og sørge for rask friskmelding eller avliving av påkjørte dyr. I Troms testes nå blå reflekser som elgskremmere, og påkjørte dyr blir spora opp og kontrollert med droner.
Sideinnhold
Et forsøk med elektroniske viltskremmere har pågått i Nordland og Troms i snart to år, men tekniske utfordringer og konkurs hos produsenten har lagt bokstavelig talt hindringer i veien:
Meninga var blant anna at viltskremmerne skulle kommunisere med hverandre og seriekoble lyd- og lyssignalene, men dette har ikke fungert. Solcellene har videre vist seg å være for svake til å lade elektronikken i mørketida, og skremmerne kan i tillegg ise ned. Utstyret lar seg heller ikke fjernstyre slik meninga var. Og etter at den østerrikske produsenten gikk konkurs i høst, har verken vedlikehold eller utvikling blitt fulgt opp.
God effekt – håper å få fullført
Det er synd, for tallene så langt viser at utstyret har ført til færre påkjørsler på noen strekninger, spesielt E6 i Salangsdalen (Bardu). Meninga var at forsøksperioden skulle vare til 2017.
– Vi håper likevel å kunne fullføre prøveprosjektet hvis et nytt firma overtar kontrakten. Dersom ingen overtar vedlikehold og utvikling, kan de fire prøvestrekningene bli redusert til tre eller færre ved at vi samler de skremmerne som virker, sier prosjektleder Henrik Wildenschild i Statens vegvesen til NRK Troms.
Blå lys
På Ringvassøya skal ei anna løsning testes, nemlig blå reflekser på stolper for å reflektere billyset ut til sidene slik at dette skremmer elgen. Det har gitt gode resultater på hjortevilt i Mellom-Europa, og er ei billigere og langt mer driftssikker løsning.
– En tredje idé er å montere gule blinklys på elgfare-skiltene. Disse kan slås på lokalt når det er elg som krysser veiene. Forskning i utlandet viser ei halvering i antall påkjørsler i perioder hvor det er størst sannsynlighet for påkjørsel, sier Wildenschild.
Statens vegvesen vil la en student ta mastergraden på elgskremmerne neste år.
Sjekker dyra fra oven
Men når det først har vært en smell, kan også ny teknologi være til ekstra hjelp: Droner – små fjernstyrte fly – kan gjøre jobben langt enklere for ettersøksmannskapet, sjøl om dronebruken bare på forsøksstadiet foreløpig.
– Vi har tidligere lett etter skada dyr i alt fra noen timer til flere dager. Drone er et fantastisk verktøy, for du kan gå inn ganske kjapt og finne elgen hvis den står i terrenget. Hvis elgen er i bevegelse, får du studert hvorvidt den er skada, og slipper jage dyra mer enn nødvendig. Vi slipper i tillegg bruke scooter og masse mannskap, sier Solvar Norheim i ettersøksringen til NRK Troms.
Ref Ref NJFF
Nye forskrifter for ettersøk
Jakt- og Fiskesenteret og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) inviterer til et seminar på Jakt- og Fiskesenteret i Flå i Hallingdal der vi setter fokus på ettersøk av skadet vilt. Gode rammer for ettersøk av såret og sykt vilt er viktig. For jegerne dreier dette seg om å kunne få avlivet såret vilt på en rask og mest mulig human måte. I jaktåret 2014/2015 ble i overkant av 6000 hjortevilt drept på vei og jernbane rammer årlig rundt. I tillegg kommer noen store rovdyr og villsvin. Det er viktig at de som påtår seg ettersøksoppdrag for det offentlige har et best mulig grunnlag for å løse sine oppgaver. Regelverket og tilbud om utdanning og kompetansebygging skal bidra til at vi er godt forberedt på oppgavene. Vedtatte endringer i forskrift om ettersøk trer i kraft for fullt fra 1. april 2016. Seminaret setter fokus på hva som er nytt og hvor innsatsen bør legges videre framover. Første dag av seminaret er viet ettersøk etter hjortevilt, mens dag to setter fokus på ettersøk etter rovdyr og villsvin. Ettersøk etter skadet og sykt hjortevilt har desidert største omfang, og både jegere og de som påtar seg offentlige oppdrag har bred erfaring og betydelig kompetanse som fortsatt skal videreutvikles. Seminaret vil sette fokus på de nye reglene og hvordan vi kan ta med oss tidligere erfaringer og omsette disse i kompetanseutvikling for nye ekvipasjer. Ettersøk etter store rovdyr har eget regelverk og stiller særskilte kompetansekrav til de som deltar. Selv om omfanget ikke er stort, er dette krevende ettersøk som stiller krav til både to- og firbeinte. Å få fram gode sporhunder er en utfordring som seminaret også vil sette fokus på. Villsvinet er i ferd med å etablere seg også her i landet. Dette medfører også behov for å sette fokus på ettersøk av villsvin. Vi trekker veksler på den erfaring og kompetanse som svenskene har opparbeidet seg og tar en gjennomgang av hvordan NJFF vil satse framover.
NJFF Program Etterssøkseminar 2016
Drone på jakt?
Har du tenkt å benytte drone på jakt?
Sjekk DETTE først.