Fellefangst
LBJFF er opptatt av predatorkontroll. En predator er et rovdyr som livnærer seg hovedsakelig av andre dyrearter. Enkelte av disse dyreartene er svært hardt beskattet av predatorer, og i noen tilfeller så hardt beskattet at de står i fare for å forsvinne fra faunaen for godt.
I vår region er bestanden av mange småfuglarter og sjøfuglarter samt bestanden av hare og skogsfugl på et absolutt lavmål i forhold til bestanden vi hadde bare noen tiår tilbake. Det er særlig de mindre sjøfuglartene som fiskemåke, tjeld og terne det har gått særlig hardt utover. En mulig forklaring på dette er at predatorene som livnærer seg av disse artene ikke jaktes på i den utstrekning de tradisjonelt ble før, slik at bestanden av disse er blitt unaturlig stor og dominerende.
LBJFF oppfordrer alle til å gjøre en aktiv innsats i predatorkontroll for å bedre levevilkårene til disse hardt rammede artene. I vår region anser vi rev, mår, villmink, kråke, gråmåke og svartbakk å være de værste predatorene.
Fellefangst kan være et svært effektivt middel til å få bestanden av de fleste typer predatorer under kontroll. Vi låner ut feller til fangst av villmink, mår, rev og grevling til alle som ønsker å gjøre en innsats. For å redusere antall kråker, gråmåke og svartbakk er jakt med hagle svært effektivt. Jakt på villmink i skjærgården kan også bli svært effektiv med hi-hund og hagle.
Våre feller er av typen Syningfella som er svært sikre, humane og effektive. les mer >>
Minken er en introdusert art i Norge, og ble innført som pelsvilt til farming i slutten av 1920 tallet. Over tid rømte det en del dyr og det er de som er grunnlaget for den minkstammen vi har i dag. Minken har god tilpassningsevne, og reproduksjonen er stor i forhold til andre dyr av mårfamilien, Skinnpriser og skuddpremie har gjennom tiden variert mye, og det har stort sett vært motivasjon for minkfangsten .
I dag ser vi en del følger av at vi ikke har vært aktive nok med å holde minkbestanden nede. Oppvekstbekker for ørret, krepsevassdrag og ikke minst sjøfuglbestand lider under minkens framferd. Vi har nå sjøfuglarter som er meget sårbare, og enkelte arter er i ferd med å forsvinne som hekkefugl ( les mer >> ). Ornitologer, viltforvaltere og ikke minst den norske jegerstand er nå i ferd med å våkne. I våre naboland er det satt inn storstilt fangst av mink, og det har hatt en smitteeffekt også til vårt land (Prosjekt "Villmink i Østfold").
Minken er
generalist, d.v.s. at den til enhver tid tar det som er lettest
tilgjengelig av animalsk føde. Fellefangst av mink er nok den jaktform
som gir best resultat på sikt, og er mindre tidkrevende en jakt med
våpen. Minken er relativt lett og fangste på.
Lær
deg litt om minkens biologi. Oppsøk vassdrag, strender og holmer
som er naturlige biotoper for mink. Sett deg inn i minkens veivalg når
den er på næringssøk, og plasser fellene deretter. Merk deg at minken
lar seg ”styre” ved å følge lengderetningen til et hinder (trestamme,
steingjerder grøftekanter o.l.), istedenfor å gå over. Gode steder for
plassering av feller er gjerne langs stokker, grøftekanter, brokar,
bryggekar, sjøbuer, uthus, og ved isfrie inn‑ og utløpsos i elver, sjøer
og vann. Fellene bør alltid plasseres slik at det blir en naturlig
adkomstvei fram til åpningen av fella.
Dersom man fanger i parringstiden kan fellene med fordel settes opp to og to på gode steder. Fanger man hunnmink, kommer gjerne hannminken etter. Fellene bør gjerne kamufleres. Bruk stein, gress, kvist, tare m.m. så bare inngangshullet til fella er den interessante veien til åtet. Fersk åte vitrer best, og dermed trekker minken lettest mot fella. Luktestoff i tillegg til åte i den kalde årstiden kan være et godt hjelpemiddel.
Som åte til mink er fisk mest brukt, men kreps, krabbe, fuglehoder, viltkjøtt, egg, mus m.m. er god åte. Som nevnt tidligere er minken generalist, og som åte er det bare din fantasi som begrenser valget, likedan med utplassering av fellene. Resultatet av fangsten avspeiles gjerne av din aktivitet og fantasi under arbeidet.
SKITT FANGST !